Anne Mette Bjørkavåg har fått en mye bedre hverdag etter at hun fikk operert inn en sensor som måler blodsukkeret hennes. Nå er hun redd for at kompliserte regler om dataovervåking, skal ødelegge alt.
Anne Mette Bjørkavåg fra Grimstad er én av fire personer i Norge som har fått operert inn en sensor som måler blodsukkeret hvert femte minutt.
– Det har gjort hverdagen min tryggere. Jeg har hatt mindre smerter og mer overskudd, sier hun.
Anne-Mette er en av fire i Norge, som har fått operert sensor under huden, som en prøveordning.
Bare gode erfaringer
Bjørkavåg har hatt diabetes i over tretti år. I mange år har hun regulert sykdommen ved hjelp av insulinpumpe, men i 2014 måtte hun slutte med denne metoden. Hun fikk allergiske reaksjoner som ga blemmer og verkebyller.
I ettertid var hun mye plaget av tretthet, muskelverk og betennelser.
Da hun i oktober i fjor fikk mulighet til operere inn en sensor som måler blodsukkernivået, var hun ikke i tvil. Dette måtte prøves. Nå sitter hun igjen med bare gode erfaringer.
– Det at jeg kan lese av blodsukkernivået hvert femte minutt, gjør at det er mye lettere å forebygge for lavt eller for høyt blodsukker, sier hun.
Resultatet får hun på mobiltelefonen ved hjelp av Bluetooth.
Mer til hinder enn til hjelp
Sensoren varer i 90 dager. Da den første måtte byttes ut, fikk Bjørkavåg satt inn en ny. Det var i januar i år. Nå frykter hun at det kan bli den siste.
Ifølge Bjørkavåg er problemet at sensoren ikke er godkjent i Norge.
– Norsk lovgivning er såpass streng når det gjelder personvern, at den er mer til hinder enn til hjelp for meg og andre med diabetes. Jeg oppfatter at det er fordi ingen skal få tak i opplysninger om blodsukkerverdiene mine.
– Og det bryr du deg ikke noe om?
– For meg er det bare en fordel. Det er en trygget å vite at det er flere som ser blodsukkerverdiene mine, sier Bjørkavåg.
Helseforetaket bestemmer selv
Andreas Rystrøm i Sykehusinnkjøp HF sier det er det behandlende helseforetaket som bestemmer om pasienten skal ha dette produktet eller ikke.
– Produktet er ikke en del av de nasjonale innkjøpsavtalene sykehusene har i dag. Innkjøpsavtalene skal selvfølgelig benyttes i størst mulig grad, men dersom behandlende foretak mener at produktene på avtale ikke dekker pasientens behandlingsbehov kan unntak gjøres, sier Rystrøm.
– Hva har dere sagt i denne saken?
– Det er nylig lansert i Norge og spesialisthelsetjenesten ønsker derfor å gjøre seg kjent med det, før det eventuelt blir en del av den nye nasjonale innkjøpsavtalen. Sykehusinnkjøp er bedt om å vurdere om en slik utprøving kan være problematisk i forhold til de gjeldende avtalene, men vår vurdering er at det ikke er det, sier Rystrøm.
Han forklarer at det er hvert behandlende helseforetak som avgjør hvilket produkt man tilbyr sine pasienter. Sykehusinnkjøp HF er eid av de fire regionale helseforetakene og vår rolle er å gjennomføre anskaffelser, inngå rammeavtaler og forvalte disse på vegne av helseforetakene.
En alvorlig sykdom
Diabetes er en alvorlig sykdom. Lavt blodsukker kan gi insulinsjokk.Høyt blodsukker over tid, kan gi syreforgiftning, noe som kan være livstruende.
Sensorbruken har forandret livet til Bjørkavåg. Hun ønsker ikke å gå tilbake til gamlemåten med å stikke seg i fingeren.
– Diabetes er en alvorlig sykdom som man kan leve godt med, og spesielt om man får lov til å ta i bruk nye hjelpemidler på markedet, sier Bjørkavåg.
Produktet distribueres av selskapet Rubin medical. Ifølge country manager, Mats Hermasson, er sensoren et godkjent CE-produkt, som brukes både i Sverige, Tyskland og USA.
Kilde: https://www.nrk.no/sorlandet/diabetes-sensor-ikke-godkjent-1.13411530